Dokumentinnsyn i straffesak

Retten til dokumentinnsyn i en straffesak reguleres av straffeprosessloven § 242. Lurer du på hva som ligger i innsynsretten? Vi gir deg svaret.

Hvem har rett på innsyn?

I henhold til lovens regulering har følgende personer rett til dokumentinnsyn:

1. Mistenkte.
2. Mistenktes forsvarer.
3. Fornærmede. Å være fornærmet i en straffesak vil si at man er skadelidt som følge av den straffbare handlingen mistenkte etterforskes for.
4. Etterlatte av fornærmede i lovbestemt rekkefølge (avdødes ektefelle eller samboer, barn og foreldre).
5. Fornærmedes bistandsadvokat.

Straffeprosesslovens oppramsing nevner ikke “siktede” uttrykkelig. Likevel er det klart at også siktede må ha rett til dokumentinnsyn, da han regnes som “mistenkt” i straffesaken.

Begrenset innsynsrett av hensyn til etterforskningen eller tredjemann

Av hensyn til etterforskningen kan det bare kreves innsyn i sakens dokumenter “såfremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskingens øyemed”. Dette er for å forhindre at mistenkte eller andre endrer sin forklaring basert på politiets bevis, eller tar andre skritt som forhindrer etterforskingen, for eksempel forsøker å påvirke vitner. I tillegg kan innsyn nektes dersom det er “fare for … tredjemann”. At det er fare for tredjemann vil si at det foreligger en begrunnet risiko for at et vitne eller andre vil kunne bli utsatt for fare eller skade dersom deres navn eller forklaring blir kjent.

På etterforskningsstadiet gjelder med andre ord retten til dokumentinnsyn bare dersom innsyn ikke kan skade etterforskningen eller tredjemann. I tillegg kan det ikke kreves innsyn i “opptak, notater og andre dokumenter som inneholder opplysninger om eller fra bruk av tvangsmidler”, dersom innsyn kan skade etterforskningen av andre saker.

Forsvareren kan gis en utvidet innsynsrett

Det følger av straffeprosessloven § 242 andre ledd at mistenktes forsvarer kan gis innsynsrett, selv om mistenkte selv nektes innsyn av hensyn til etterforskningen/tredjemann. Forsvareren har riktignok taushetsplikt om opplysningene han får innsyn i. Han kan med andre ord ikke fortelle mistenkte – eller andre – om de aktuelle opplysningene.

Begrenset innsynsrett på grunn av begjæring om anonym vitneførsel

Mistenkte eller fornærmede kan ikke gis innsyn i opplysninger som kan føre til at et vitnes identitet blir kjent, dersom det er begjært anonym vitneførsel. Dette er lovregulert i straffeprosessloven § 242 tredje ledd. Med anonym vitneførsel menes at en person ikke viser eller oppgir sin identitet i retten, av hensyn til vitnets sikkerhet.

Rett til dokumentinnsyn i andre saker

I straffeprosessloven § 242 sjette ledd heter det at “mistenkte har rett til å gjøre seg kjent med dokumenter fra andre saker i den utstrekning de er av betydning for avgjørelsen av skyld- eller straffespørsmålet i mistenktes sak”. Med andre ord kan mistenkte kreve innsyn i opplysninger fra andre saker som kan ha betydning for mistenktes egen sak.

Er du mistenkt for en straffbar handling? Ta kontakt med oss!

Er du mistenkt, siktet eller tiltalt for en straffbar handling? Ta kontakt med oss så hjelper vi deg! Som mistenkt i en straffesak har du rett på fritt advokatvalg. I enkelte tilfeller trenger du ikke engang å betale for forsvarer selv! Les mer i artikkelen “Når betaler staten for forsvarer?“.

Ønsker du mer informasjon om hvordan en straffesak fungerer? Les gjerne artikkelen “Slik foregår en straffesak – Dette er dine rettigheter“.

Advokatbistand

Dersom du er mistenkt, siktet eller tiltalt for en straffbar handling, send oss en gratis og uforpliktende henvendelse eller ring oss på 40 19 19 00 i dag. Vi bistår deg gjerne i din sak, og svarer på spørsmål du har rundt temaet.

Våre advokater står klare til å hjelpe deg.